Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Jeg visste at dette var dumt. Hadde jeg «venta» to år til, hadde jeg fått AFP. Men ingen bestemmer sjøl når de blir sjuke. Blir du sjuk, så blir du sjuk, sier Tor Arne Rasmussen til FriFagbevegelse.

Tor Arne er en av et ukjent antall uføre som går glipp av avtalefestet pensjon. AFP kan utgjøre flere titusen kroner i året. Hvor mye du får i AFP, avhenger av hvor mye du har tjent, og når du begynner å ta ut AFP. Utbetalingen varer hele livet ut.

– Det går delvis an å leve på uføretrygden også, men det er bare så vidt med de høye strømprisene, sier Tor Arne.

Han fikk uføretrygd i 2020, 60 år gammel. Manglet bare to år på å få AFP. Da hadde han jobbet 41 år i samme firma med tariffavtale.

– Jeg har vært fagorganisert i over 40 år. Vi var med på å kjempe fram ordningen med avtalefestet pensjon. Vi har godtatt lavere lønnsøkninger for at arbeidsgiverne skal betale inn til AFP-ordningen, fastholder han.

Bedriftene som er med i AFP-ordningen betaler to tredeler av pensjonsutgiftene til AFP og staten betaler en tredel.

På jobben snakket kollegene om at «vi må holde ut til vi er 62 år». For det var mange som hadde hardt og tungt fysisk arbeid.

Tor Arne ble alvorlig syk

Tor Arne var 18 år da han begynte i industribedriften Kverneland på Jæren. Der jobbet han med å forme jerndeler til små og store ploger som brukes i landbruket over hele verden. Han meldte seg inn i det som het Jern- og Metallarbeiderforbundet. Siden har han også hatt andre arbeidsoppgaver i bedriften, han pakket deler, og kjørte varer til og fra bedriften.

Flere sykdommer rammet ham, og etter en kreftoperasjon i høyrehånda ble det umulig for ham å fortsette. Han er høyrehendt.

– Jeg ble arbeidsufør på grunn av det.

– Jeg var sykmeldt fra jobben ett år, og fikk uføretrygd med en gang etter det. Folka på Nav var oppegående, hjelpsomme og greie, forteller han.

– Jeg visste det

Han visste før han fikk uføretrygden at han kom til å miste AFP. «Det kan jeg ikke gjøre noe med, man må ta det man får», tenkte han. Når helsa sier at du klarer ikke lenger, så skal du straffes med å miste AFP.

– Vi skulle jo kunne slutte og gå av ved 62, og bestemme sjøl at nå trenger ikke jeg jobbe mer for nå er jeg sliten, og kunne leve på en grei måte. Slippe å søke Nav om uføretrygd. Sånn ble det ikke.

– Man skulle tro vi har gjort noe galt, som må straffes. Når vi er blitt sjuke, da har vi liksom gjort noe som er veldig galt. Det er fryktelig urettferdig, svarer Tor Arne.

Han vet ikke hvor mye han taper i kroner og øre på at han ikke får utbetalt avtalefestet pensjon fram til han takker for seg i denne verden. Det har han ikke regnet på.

• Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland spør «Hvorfor svikter LO de uføre?»

• LO svarer Wergeland: «AFP er fortsatt en tidligpensjonsordning»

Planen er at uføre fortsatt skal utelates

LO vil endre AFP-ordningen slik at ansatte i bedrifter med tariffavtale skal få AFP på grunnlag av åra de har jobbet i AFP-bedrift. Det skal ikke spille noen rolle når man jobbet der.

LO og arbeidsgiverorganisasjonen NHO skal forhandle fram en «reformert AFP» fordi den har hull som gjør at folk faller ut av ordningen. LO har sammen med NHO skrevet en utredning på et par hundre sider som beskriver rammene for den nye ordningen og som er utgangspunkt for forhandlingene. Det er uklart når de skal forhandle. LO vil det skal skje før 2025, og helst i denne regjeringsperioden.

Men planen er at de som blir uføre fortsatt skal utelates, det blir ingen livsvarig utbetaling av tilskudd til alderspensjonen for dem. De eneste som ikke skal få AFP-tilleggspensjon er de som blir uføretrygdet, ifølge utredningen til LO og NHO.

– ­LO burde jobbe for at også uføre får være med på AFP-ordningen, mener Tor Arne.

Han får full støtte av fagforeninga si i det. Fellesforbundet avdeling 91 er blant forbundets avdelinger som har undertegnet et opprop om at uføre må inkluderes i AFP.

FriFagbevegelse spør LO-nestleder Roger Heimli om å kommentere oppfordringen fra Tor Arne. Heimli gjør ikke det, men svarer at LO gjennom politisk påvirkning jobber for å bedre uføres rettigheter.

Ny feil fra Nav oppdaget: Over 500 personer har fått utbetalt for lite uføretrygd

– AFP til uføre ville blitt veldig dyrt

LO-nestleder Roger Heimli mener også det er helt feil å si at de uføre «utelukkes» når den tid kommer at AFP igjen skal forhandles om. Heimli fastslår samtidig at man må velge enten uføretrygd eller AFP. Man kan ikke få begge.

Heimli legger til at LO ikke ser bort fra «at man kan lage en løsning der de uføre får AFP-tillegg», noe han mener i tilfelle vil kreve en egen utredning og finansiering. «Det tror jeg i så fall vil være lettere å få til når vi har reformert AFP på plass», skriver Heimli i et e-postsvar til FriFagbevegelse.

LOs mål er å sikre AFP til de som nå verken får AFP eller uføretrygd, understreker han.

«Det tror vi at vi skal få til», sier han, og legger til: «Det forutsetter at vi klarer å opprettholde bærekraften i ordningen», altså at det er penger nok.

Heimli fastholder at å inkludere de uføre vil øke kostnaden for AFP-ordningen med rundt 20 prosent.

«Det er en regning vi er ganske sikre på at arbeidsgiverne vil si nei til å ta, og i så fall blir det ingen reformert AFP i det hele tatt. Det vil ramme alle de som nå mister AFP-en rett før målstreken», frykter Heimli.

Kronikk: «Hvorfor må akkurat de uføre ta regninga, LO?»

– De uføre taper

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland jobbet i Arbeidstilsynet i mange år, blant annet med helse og uhelse som følge av arbeidsvilkår.

I en kronikk publisert i FriFagbevegelse nylig gikk hun til sak for uføre som mister AFP.

Hun forklarer: Poenget med den opprinnelige avtalefestet pensjon, som kom i 1988, var at folk skulle kunne gå av tidlig, som 62-åringer, uten å måtte søke om uføretrygd. Avtalefestet pensjon var en slags førtidspensjon, forklarer Wergeland. Da var det slik at de som gikk av tidlig med AFP, ville få det samme som sine kolleger i alderspensjon når de fylte 67 år og så sluttet AFP. Det samme gjaldt de uføre, de ville også få det samme i alderspensjon. Derfor fikk ikke uføre AFP.

– Ordningen var ikke begrenset til «slitere». Også de som ikke var helt utslitt og halvdøde hadde rett til å gå av tidligere. Det var det mest provoserende ved ordningen, tror Wergeland.

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland jobbet i Arbeidstilsynet i mange år.

Jan-Erik Østlie

Så kom omleggingen av pensjon, den såkalte pensjonsreformen, i 2011 og endret på dette. Den nye ordningen for alderspensjon fra Folketrygden gir mye høyere pensjon til dem som står i arbeid lenge, fordi det skal lønne seg å jobbe lenge. De uføre og alle som ikke kan jobbe til høy alder, «straffes» dermed med lavere alderspensjon. I forbindelse med pensjonsreformen ble AFP gjort om fra en førtidspensjon til en tilleggspensjon livet ut. Men de uføre fikk fortsatt ikke rett til AFP.

– Pensjonen som ble innført i 2011, straffer alle som slutter tidlig i arbeidslivet uansett hva årsaken er, understreker Ebba Wergeland.

– Hvis «reformert AFP» følger arbeidslinjas pisk og gulrot-metode, vil de største utbetalingene av avtalefestet pensjon gå til dem som kan stå i jobb til de er over 70 år. Det betyr de som får den høyeste alderspensjonen og trenger avtalefestet pensjon aller minst, sier Ebba Wergeland.

LO sier fortsatt nei til AFP til uføre: Tillitsvalgte Charlott mener det er å straffe folk fordi helsa svikter

Hva skjer med alderspensjonen?

Uføretrygd er 66 prosent av lønna du hadde før. Når Tor Arne blir alderspensjonist om et par år, vil han ha enda færre kroner å rutte med, som følge av «reformen» av pensjonen fra folketrygden.

– Veldig mange uføre vil sannsynligvis få vesentlig dårligere alderpensjon når de fyller 67 år sammenlignet med før pensjonsreformen, fastslår pensjonsrådgiver Stein Stugu.

LO-nestleder Roger Heimli understreker at LOs politikk er at uføre må sikres en anstendig pensjon, og at kan gjøres ved å styrke de uføres rettigheter uten å blande sammen uføreordninger og AFP-ordningen.

LO vil for eksempel: at uføre igjen må skjermes mot reglene som vil gi folk lavere pensjonsutbetaling i takt med at levealderen til befolkningen stiger, at de må få opptjene pensjon av sin uføretrygd helt til de fyller 67 år – ikke bare til 62 år som i dag, og at taket på samlet trygd og barnetillegg må vekk.

Dette må «først og fremst skje gjennom politiske tiltak og over offentlige budsjetter», understreker Heimli.